Verdens fineste i hele vide verden ❤ Love yoooou!
Her er favorittsangen min for tiden, av mitt nyoppdagede favorittband. Det er jentegruppa Au Revoir Simone som har greid å fange meg hundre prosent. (Lyden på videoen er ikke helt bra, vokalen er litt dempa her og der, men det var det beste jeg fant på YouTube)
Au Revoir Simone er et electronica/indiepop-band, fra Williamsburg i New York, som ble dannet i 2003. De består av Erika Forster (vokal/keyboard), Annie Hart (vokal/keyboard) og Heather D’Angelo (vokal/trommemaskin/keyboard). Navnet fikk de fra en Tim Burton film, Pee Wee’s Big Adventures.
Jeg liker stilen deres, både musikalsk og motemessig. De er så deilig avslappet, og det elsker jeg. Musikken de spiller er sånn skikkelig feelgood musikk, selv om tekstene ikke alltid er like koselige. Jeg blir veldig påvirka av stemninga i musikk, så hvis jeg er i skikkelig crappy humør, så hjelper det faktisk å høre på sånt (men også motsatt, jeg kan bli superemo om noen setter på trist musikk… slitsomt!).
Jeg blir så trist noen ganger. Det er som jeg får en klump i magen som bare vokser seg større og større, og til slutt sprer den seg til resten av kroppen, og det gjør liksom vondt over alt. Jeg mister troen på alt, skal jeg noen gang få gjort noe med livet mitt? Kommer jeg aldri til å bli glad i meg selv? Alle sier at det går over, det skal gå bra. Det ordner seg. Jeg vet ikke. Det føles ikke sånn.
Grunnen til at den klumpen kom nå kommer av at jeg sitter og leser gjennom blogger, og kommer over en som er skrevet av en veldig pen ung dame. Denne frøkna er, så vidt jeg kan se, veldig priveligert når det kommer til både penger, utseende og talent (tydeligvis). Det virker ikke akkurat som hun har hatt det veldig vanskelig i livet heller, selv om hun hevder at hun ble mobba flere år i skolen. Jeg vet ikke jeg, hun har iallfall ikke tatt noe skade av det.
Så poenget; i et innlegg skriver hun om skatt, hvor forjævlig hun syns det er å betale skatt fordi det er så mange late mennesker som snylter på staten.
Sitat:
«I dette landet burde nærmest alle klare seg og finne ut en måte å leve på. MULIGHETER, dere. Verdens rikeste land! ALLE kan bli noe, ALLE kan tjene egne penger og klare seg. Likevel har vi så veldig mange som rett og slett faller ut. Vi lever én gang, det er alvor, og likevel må jeg betale skatt for idioter som ikke gidder å klare seg selv. Enkleste utvei, tenker de. Ikke alle, nei, Men mange.»
Så da vil jeg vite, er jeg en idiot, en lat trygdesnylter, siden jeg ikke greier å jobbe fordi jeg sliter med meg selv? Hver dag sliter jeg med tanken om at jeg ikke orker mer, at jeg skulle ønske jeg kunne jobbe fordi jeg skammer meg over meg selv, over at jeg ikke får det til. Det er ingen god tanke å ikke vite om du har råd til mat, eller å vite at neste dag blir like grå og ensom som den forrige. Jeg vet ikke om jeg får råd til husleia, og hvis jeg ikke får støtte, må jeg låne penger av min mor, som heller ikke har det kjempelett økonomisk, men som vil gjøre alt for at jeg skal greie meg. Jeg lurer på om det er meg, om jeg faller inn i hennes kategori, fordi jeg ikke går til psykolog lenger, har ikke noe behandlingsteam og må greie meg selv psykisk. Jeg er jo ikke psykisk syk på samme måte som mange andre. Jeg har ingen alvorlige diagnoser, som borderline eller schisofren. Jeg får rett og slett ikke mer behandling hos det offentlige, fordi jeg ikke er syk nok? Andre trenger det mer… Jeg er bare til bry, som vanlig.
Her har dere et bilde av min lille «kjæreste» Whiskey, også kalt Willy, Will, Prompus og mye annet. Han er hunden til min kjære tante, og er verdens tøffeste og kuleste hund. Han er av rasen West Highland terrier, eller Westie.
Her er han med ballen sin, som er hans favorittleke nr 1. Han bruker alltid å komme løpende med den i munnen når jeg kommer på besøk, og logrer som bare det. Det er en sånn ball som lager pipelyder når man skviser den sammen. Han kommer også løpende ned trappen når jeg kommer på besøk, som for å oppmuntre meg til å klatre opp resten (hun bor i 5 etasje, og det er faktisk 77 trappetrinn opp til døra hennes). Han er en herlig liten hund ❤
Jeg har en liten bok jeg bruker å sitte og skrible litt i, teste ut penner og tusjer og bare knote. Jeg bruker det litt som terapi, og for å øve sånn at streken fortsatt sitter i hånda, og for å teste ut ideer og skisser. Som regel er det bare rot og slurv, men noen ganger kommer det noe fint ut av det og. Jeg har noen fantastiske tusjer, Letraset, som er kjempefine og fargelegge med. De er spesielt fine til skyggelegging, for de kan brukes i lag for å intensivere eller mørkne fargen. I love them ♥
Hvis man tegner mye, spesielt tegneserier eller motetegninger, så er disse kjempefine å bruke. Desverre er de ganske dyre, men jeg synes virkelig de er verdt det! Og de kommer også i alle regnbuens farger og alle nyanser man kan tenke seg til.
Jeg liker å tegne jenter med fine klær (kanskje en grunn til at jeg faktisk gikk Esmod…). Den store drømmen er jo å bli designer (kostymedesigner helst..), men det er vel kanskje litt vel ambisiøst. Vi får se. Foreløpig blir det bare søte og litt skeive jenter med sløyfer i håret og smale neser. Men det er jo lov til å drømme?
Nå har jeg sett filmen (500) Days of Summer for andre gang denne uka. Jeg virkelig elsker den, skikkelig deilig feelgood film, med herlig lydspor. Anbefaler den virkelig til alle.
Og forresten, hva synes dere om pannelugg? Har fått skikkelig lyst på å klippe meg en sånn som Zooey Deschanel har. Hun er så skjønn ❤ Elsker stilen hennes generelt.
Har enda en ting jeg vil anbefale, nemlig nettbutikken Plasticland. Fant den tilfeldigvis i går kveld. Har ikke kjøpt noe derfra, siden økonomien min er relativt på bunnen for tiden, men skulle så gjerne. De hadde masse fine ting der (og endel stygt og selvfølgelig..), og de har shipping til hele verden. I like it!
Noe av det jeg kunne tenkt meg fra den nettbutikken er:
Fordi jeg eeeelsker ugler, og trenger flere bilder på veggene (man kan aldri få for mange bilder…)!
Var ikke disse bare kjempesøte?
Siden favorittfargen min er rød, så hadde det kanskje passet seg med en rød vekkerklokke i retrostil?
Den perfekte koppen for meg ❤
Den var så stygg at den ble FIN!
Nawww… Cutest!
Beklager teit overskrift, men kommer ikke på noe bedre. Det er jo rett og slett 18. mars. Det vil si under en måned igjen til Anders kommer hjem fra sitt livs reise. Har endelig fått ordna med det meste av papirer til NAV, så imorgen blir det besøk der, og diverse søknadsutfyllinger. Kan ikke akkurat si jeg gleder meg.
Dagens høydepunkt er Paradise Hotel, noe som virkelig viser hvor lavt jeg har sunket i det siste. Livet mitt går for det meste med til å sove, spise, sove, se på tv, se på tv, gå til psykologen, spise litt mer og så sove igjen. That’s my life. Jeg vil ha tilbake livet mitt!
[via: weheartit]
Denne teksten har jeg skrevet på første side i svarteboka mi, bare for å minne meg selv på at jeg aldri må gi opp. Det kommer lysere og bedre tider, og jeg må bare bite tennene sammen og holde ut til da. Jeg fikk også lekse fra psykologen, om å skrive en liste over positive ting med meg selv i den samme boka.
Foreløpig har jeg ett punkt.
Dette er et innlegg til ære for deg, Marie, fordi du er så god og fin! Du som gir så mye glede og støtte til folk rundt deg, men som sliter med ting ikke mange engang kan tenke seg til.
[trykk på bildet for å komme til bloggen hennes <3]
Er hun ikke skjønneste? (: Jeg er så heldig som har blitt kjent med deg. Du gir meg så mye, og jeg skulle ønske jeg kunne være der mer for deg.
Vil bare si at jeg er kjempeglad i deg, og tenker på deg hele tiden! Lykke til ♥ I’ll always be here for you!
Nydelige Marie hadde en bildeutfordring på bloggen sin, og jeg fant ut at jeg ville ta den, just for fun. So, here we go!
– Post et bilde eller en video for hvert svar.
1. Din favorittsang for øyeblikket
2. En kjekk mann
RIP
3. En pen kvinne
4. Et par sko du ønsker deg
5. En veske du ønsker deg
6. En kosmetikk-artikkel du ønsker deg
7. Et halssmykke du ønsker deg
8. Et armbånd du ønsker deg
9. En ring du ønsker deg
10. En favoritt tv-serie
Dollhouse
Da starter jeg med blogging en gang til – forhåpentligvis siste «en gang til». Jeg brukte å si akkurat det da jeg var liten og søt, for å få mamma til å synge enda en sang eller lese enda en bok før leggetid. Denne gangen vil jeg prøve å bruke bloggen som en liten hjelp for meg selv, for å prøve å komme meg over den kneika jeg står foran akkurat nå. Jeg sliter en hel del med meg selv, noe jeg egentlig har gjort ganske lenge. Men nå har det toppa seg såpass at jeg har ødelagt meg selv ganske mye. Jeg må prøve å se positivt på meg selv, og på fremtiden, og kanskje det vil hjelpe å få det ned på «papiret». Prøve å sette ord på følelsene – noe som jeg alltid har hatt problemer med. Jeg er ikke så god med ord! But that’s going to change! I need a change. NOW!
This little girl need’s a change…
Le Blog de Hedda 